Med Vaktmester Kurt på jobb

Vaktmester Kurt D. Zickfeldt synes det beste ved jobben er den friske luften, og at det alltid er noe nytt å lære i jobben som Vaktmester.
Med ansvar for flere boligblokker tre ganger i uka har han mer enn nok å gjøre. Resterende dager er han ambulerende vaktmester med ansvar for faste gårder som har avtale om Vaktmester en gang i uka.

-Noe av det jeg syns er veldig positivt med å være Vaktmester, er at du lærer noe nytt hele tiden. Det i form av at du skal reparere ting. Da må du bruke kreativiteten din, og så må du være nevenyttig og nysgjerrig. Det å være nysgjerrig i Vaktmesteryrket er veldig viktig – her finnes det ikke problemer, bare løsninger.

Kurt smiler, og puster inn den friske luften. Det er fortsatt
kjølig på morgenen, og snøen er måkt i ulike hauger vekk fra parkeringsplassene
og fortauene. Vi ser utover en rekke bygg som nettopp han har ansvaret for skal
fungere optimalt.

-Det er det jeg har ansvaret for, at alt virker som det skal
og er optimalt. Med andre ord alt det man virkelig merker om det IKKE fungerer.
Alle andre tenker egentlig ikke over det, inntil det er noe feil med for
eksempel døra i oppgangen. Vaktmesteren skal være oppmerksom på å se etter
problemer som kan oppstå, eller som er i ferd med å skje.

Det å være nysgjerrig i Vaktmesteryrket er veldig viktig.

Her finnes det ikke problemer, bare løsninger.

-Kurt D. Zickfeldt

Observatøren

-Vår hovedoppgave er å observere. Det ligger kanskje litt i
navnet, Vaktmester, man holder vakt og passer på alt av vedlikehold og ting som
skal følges nøye med på.

Observatøren – eller Vaktmesteren, har mange ulike oppgaver
som fyller en arbeidsdag.

-Vi har rutiner i et borettslag uavhengig av hvor vi er. Vi
sjekker lys i oppganger, kjellere, på loft og ute. Vi kontrollerer de tekniske
rommene, alt som har med ventilasjon, anlegg og berederrom å gjøre.

Vi sjekker gjerne tavlerommene, der sikringsskapene er. Vi
sjekker at det ikke utvikler seg varme i sikringsskapene, at det ikke lukter
“for varmt.”  Vi som Vaktmestere får ikke lov til å mye når det gjelder
elektriske ting, vi kan skru sikringer og bytte lyspærer, men mer enn det har
vi ikke lov til. 

Vi kontrollerer også at det ikke har vært innbrudd i boder.
Om det har så gir vi beskjed til styret og kan eventuelt bistå i reparasjon av
låser og lignende. Vi ser etter risiko for vannlekkasje, vi fikser det så
tidlig som mulig, og holder det i sjakk til rørlegger kommer.

I dette borettslaget har jeg ansvar for snømåking og strøing,
alt grøntanlegg med gressklipping, feie grus på våren. Jeg har ansvar for om
låser og slikt går i stykker. Generelt holder jeg oppsikt med bygningsmassen, og at
ting er i orden. Om det er tagging på veggene
rapporterer jeg det videre. Da kan jeg male over eller bruke et middel mot
tagging om styret ønsker det. At det ikke er skader på taknedløp. Jeg sjekker
alle dører, kontrollerer kjellere. Sjekker lys og plukker søppel.  Selvfølgelig skal jeg holde det pent og rent.
Jeg sjekker og feier søppelrom om det er behov for det. Jeg reparerer ting som
går i stykker og bytter dørpumper om det er en som er defekt.

De ulike borettslagene har ulike behov.

-Flere borettslag har ventilasjonsanlegg. Det skal vi
kontrollere visuelt, at vifter fungerer og går, og at det ikke er noe ulyd i
vifteanlegget. Vi hører ulyd om det er noe som ikke stemmer.  

Kurt smiler.

-Man blir flink til å raskt legge merke til om noe er galt
når man jobber som Vaktmester!

Stein i døra

Vaktmesteren er fininnstilt til å
se etter hvor problemet kan være. Spesielt når det gjelder dører.

-Dører er noe folk selvfølgelig er opptatt av. Det kan være både små og store
ting. Noen ganger får jeg en telefon om at en dør i oppgangen ikke går igjen.
Det første jeg da gjør er å sjekke låskasse og sluttstykke. Låskassen er den
som sitter i døra hvor håndtak og sylinder sitter. Sluttstykket er den delen
som sitter i karmen der låsen smekker inn. Prøver først med å smøre de
bevegelige delene, men om døra fortsatt ikke går igjen justerer jeg på
dørpumpa, altså den som sitter over døra og som passer på at døra smekker igjen
riktig.

Hvor mye det skal smelle i døra er også noe å fininnstille på.

-Det kan forresten være en utfordring, for noen syns det kan smelle
for mye i døra mens andre kan synes at døra ikke går igjen. Som jeg pleier å si
er det bedre at den smeller litt enn at uvedkommende kan komme inn i oppgangen
og ned i kjelleren.

Noen ganger
er det små steiner som kan skape problemet.

-Litt artig er det når folk ringer og tar kontakt fordi døra ikke går igjen, også finner du en liten stein nederst i døra, tar den bort og så er problemet løst. Det er slike ting vi må være obs på å se etter. Folk flest merker bare at døra ikke går igjen, mens det første vi kan gjøre er å se ned for å finne ut av om det kan være en stein i veien.  

Kurt synes det er viktig å ha den direkte kontakten mellom
styre og Vaktmester.

-Det som er riktig gøy er å kunne være litt i forkant hele tiden. Finne en lås som er litt løs, skru og stramme litt på den. Finne en dørpumpe som trenger litt innstillinger, og å være føre-var, eller proaktiv. Det er alltid moro å gi tilbakemelding til styret om det som er gjort. Det gir en god følelse.

Låsesmed Petter Nilsen ved Asker Lås bekrefter at å smøre låsen er riktig fremgangsmåte for eldre låser:

-Borettslag har ofte eldre låser, og disse er det best å smøre en gang i måneden. Et eksempel på en god olje vi anbefaler er ASSA Låsspray som kan fungere god til dette formålet. Låsene kan variere i alder fra 1 til 30 år, og er de over sistnevnte så bør en vurdere å bytte til nyere låser.

-Det er det jeg har ansvaret for, at alt virker som det skal og er optimalt. Med andre ord alt det man virkelig merker om det IKKE fungerer. Alle andre tenker egentlig ikke over det, inntil det er noe feil med for eksempel døra i oppgangen. Vaktmesteren skal være oppmerksom på å se etter problemer som kan oppstå, eller som er i ferd med å skje.

Kurt D. Zickfeldt

Opp på taket!

-Jeg sjekker jo tak også. Det første jeg ser etter er at det
ikke er noe feil med takbelegget. Om det er skader så kan det komme vann under
selve takbelegget. Så sjekker jeg alle slukene, at de ikke er tette.

Det er en liten rist som sitter løst oppå sluket, jeg tar ut og renser den. Det er her løv og bøss samler seg, og da kan det bli liggende mye vann på taket. Så det holder jeg rent. Her er det pipehatter, de fleste takene har det her, både til ventilasjon og peis. Jeg sjekker at de er på plass, at de ikke er skadet. Pipehatten er en liten pyramideformet hatt som er over ventilasjonssystemet. Disse kan det bli slitasje på, eller de kan ruste i stykker. Ved sterk vind kan de bli blåst av eller blåst skjeve.

Kurt ser opp mot et av takene i nærheten.

-Andre borettslag har skråtak med takrenner, og dette skal kontrolleres ca 1-2 ganger i året.
Alt etter avtalen vi har. Det skal sjekkes så det ikke er tett og kan renne fritt.

Takrennen ligger oppunder taket, og taknedløpet sender vannet ned. Om det blir tett blir det fylt av vann i takrennen, så flommer det over kanten. Da kan det renne ned på fasaden og gjøre skader på både vindu og på bygningsmasse.

Vaktmesteren må også se etter eventuelle skader i taknedløp.

-Om det er tett, og fullt med vann når vinteren kommer, så fryser vannet og takrennene sprekker som følge av dette. Da må taknedløp skiftes. Det er en blikkenslagerjobb, men vi er de som følger med og ser at alt er i orden – og vi rapporterer om det skulle bli ødelagt.

…Og ned i kjeller’n

-Av og til oppdages
det lekkasjer i et vannrør nede i kjelleren, og da må det fikses så fort som
mulig. Et triks jeg har er å en bruke en slangeklemme og gummi fra en
sykkelslange. Det tetter røret midlertidig. Jeg kontakter da en rørlegger med
en gang. Det er veldig viktig å få fikset opp i vannlekkasjer så fort som
overhodet mulig. I verste fall kan røret ryke helt om det ikke blir fikset med
en gang. Da flommer jo vannet ut og kan skade eiendeler som folk oppbevarer i
kjellerboder.

Kurt har et lite tips til de som har kjellerboder med eiendeler de er glade i.

Kjellerboder er utsatt for vannlekkasje før eller siden, så folk som har dette burde bygge det opp på en pall eller noen plastikkesker, og heve tingene som er verdifulle. Verdifulle gjenstander burde aldri stå rett på gulvet. Du vet aldri når en vannlekkasje kan oppstå. Bygg en buffer. Vi har gjort det hjemme i boden vår, for vi har opplevd en vannlekkasje. Så alt vi ikke har råd til å tape har vi satt opp på en platting.

Et serviceyrke

Å være Vaktmester er også et serviceyrke.

-Vi jobber jo for kunder. Selvfølgelig ønsker vi
å gjøre en best mulig jobb for kunden. Det å være proaktiv i
arbeidssituasjonen, det å se problemene og finne løsningene, og å gjøre noe med
det er også en del av det å være Vaktmester.

Det kan også inneholde å være litt tilstede for
de som trenger det mest.

– Som vaktmester er du også en slags sosialarbeider av og til.
Man møter mye mennesker. Det er veldig mange mennesker som trenger hjelp, og
som har et reelt behov for å reparere ting, eller ordne ting. Samtidig møter du en del
mennesker som ønsker noen å snakke med en liten stund. Du kommer kanskje hjem
til en eldre dame eller mann, og du skal egentlig hjelpe til med noe veldig
enkelt, men så blir du plutselig stående en stund. Det er mange som
trenger å snakke litt, og det går mye i hvordan tingene var før i tiden.

Kurt har nå jobbet 20 år som Vaktmester, og
stortrives med jobben. Han har ikke hatt en eneste dag fravær i løpet av de
siste seks årene.

– Jeg tenker at mye av den friske luften samt de
varierte arbeidsoppgavene og treningen jeg får gjennom jobben er med på å holde
meg frisk og opplagt. Jeg pleier å si at jeg er heldig som slipper å betale
masse penger for å gå på et treningssenter. Jeg får faktisk betalt for å trene
– og jobbe samtidig.

Kurt puster inn den friske luften, og smiler. Observerer området, og gjør seg klar for en ny dag på jobb.