Husk å skru av koblingen til hageslangen!

Det har vært en varm høst mange steder i landet, men du har kanskje allerede gjort det meste av høstarbeidet i hagen – som å renske takrenna, sjekke over huset for eventuelle sprekker som kan slippe inn mus og andre skadedyr og sette bort hagemøblene og hageslangen?

Men har du husket koblingen til hageslangen? Den kan være lett å glemme der den sitter på utekrana, men på tross av sin beskjedne størrelse, kan den medføre store skader.

I 2012 fikk forsikringsselskapene melding om 54.000 vannskader for til sammen 2 milliarder kroner i norske hus, leiligheter og hytter, viser tall fra Finans Norge.

Glemmer du koblingen til hageslangen på utekrana, kan det føre til vannskader inne i veggen.

– Hvert 8. minutt oppstår det en vannskade i norske hjem, sier Jon Berge, informasjonsdirektør i If, til DinSide.

Vannskader på fritidsboligen er utbredt: Husk dette før du drar fra hytta

Slik fungerer det

Du vet det nok, og du har sikkert erfart det i din omgang med hageslangen, men altså:

Koblingen til hageslangen fungerer som en stoppeventil. Selv om vannet står på for fullt, kommer det ikke noe vann ut gjennom krana dersom denne koblingen til hageslangen sitter på.

Dermed kan man la la seg lure til å tro at vannet er skrudd av, selv om det kanskje ikke er det. Og selv om du har skrudd av vannet, gjør koblingen at rørene ikke får tømt seg ordentlig – og vann som blir stående i rørene over vinteren, kan fryse. Vips! så sitter du der med skjegget i vannskaden.

– Vannet kan fryse i løpet av vinteren, og da kan det danne seg en frostpropp i røret inne i veggen. Når så vannet settes på igjen, kan trykket føre til at røret sprekker. Idet du skrur på vannet, vil det lekke vann inne i veggen, uten at du nødvendigvis merker det, sier rørleggermester Ben Schreier i Varme & Bad, Nore VVS.

Les også: Kobberrør er mer utsatte for frostskader enn moderne plastrør

Vannskader hvert 8. minutt

Vannskader koster forsikringsselskapene store summer hvert år: I 2012 var det som nevnt 54.000 vannskader som koster 2 milliarder kroner, og i 2010 og 2011 var antallet skader enda høyere.

Ifølge forsikringsbransjens halvårsstatistikker, har vannskadene økt med rundt 500 millioner kroner – som tilsvarer 35 prosent – første halvår 2013 (sammenliknet med samme periode i 2012).

Det er langt større sannsynlighet for å få en vannskade, enn for å bli utsatt for innbrudd. I 2011 ble det meldt inn en vannskade hvert 7. minutt, og i 2012 ble det meldt en vannskade hvert 10. minutt.

– Vi får vannskader langt hyppigere enn vi er utsatt for innbrudd og hvert 10. minutt meldes det om en vannskade. Vannskadene fortsetter dermed å renne inn, sa Stine Neverdal, kommunikasjonssjef i Finans Norge (FNO) i en pressemelding om forsikringsåret 2012, tidligere i år.

Les også: Smart lekkasjevarsler som ringer deg når det blir vått …

Jon Berge, Jon Berge informasjonsdirektør i If, forteller til DinSide at frostskadene varier fra år til år.

– Grovt sett kan jeg si at frostskadene våre står for cirka 10 prosent av de totale vannskadene – sett over de tre siste åra. Samlet sett er noe over 20 prosent av forsikringsutbetalingene vannskadesaker. Dette har økt og er fremdeles i økning. Hvert 8. minutt oppstår det en vannskade i norske hjem, sier Berge til DinSide.

Roald Stigum Olsen, pressetalsmann i Tryg, forteller til DinSide at cirka 40 av alle forsikringsutbetalingene de har, er vannskadesaker.

– Vi opplever stadig at folk flest ikke er klar over dette skadeelementet. Folks oppfatning om skadeutvikling er ofte begrenset til vurderinger om økning eller minking av branner, men vannskader er altså egentlig det betydeligste skadeelementet vi har i en hus eller en hjemforsikring, sier Stigum Olsen til DinSide.

Passer du godt nok på?

De fleste har heldigvis en forsikring på huset som dekker kostnader ved en eventuell vannskade. Merk deg imidlertid at du har ansvar for å sørge for å begrense mulighetene for skade.

– Dersom du reiser fra hytta di mer enn ei helg, krever vi at hovedstoppekrana skal stenges. Da unngår du også skader i utekrana. For bolighuset ditt har vi ikke det kravet, men oppfordrer til å stenge vannet når du reiser bort. Vi avkorter ikke i disse tilfellene der hageslangen står på om vinteren, men er opptatt av å informere om problemet: Ta av slangen, ellers fungerer ikke dreneringa, oppfordrer Berge.

Visste du at egenandelen på forsikringen er dobbelt så høy ved naturskader?

– Hva hvis man har glemt å f.eks stenge stoppekrana til utekrana, eller har latt hageslangen stå på om vinteren, og dermed får vannskade: Kan man risikere en avkortning i forsikringsutbetalingen?

– Vi har ingen spesifikke sikkerhetsforskrifter som beskriver akkurat det du har som eksempel. Eneste mulighet for avkortning da er hvis kunden har opptrådt grovt uaktsomt, noe jeg tviler på vil kunne være aktuelt i et slikt tilfelle. I disse ekseplene må man vel nærmest ha tilfeller der man styrer mot skader med forsett, før man vurderer uaktsomheten så stor at avkortning kan være aktuell, sier Stugum Olsen.

Dette bør du gjøre

For å unngå vannskader i forbindelse med utekran og vannslange, bør du:

• Huske å fjerne hageslange fra utvendig kran. Selv en frostsikker kran kan gi vannskader i veggen hvis hageslangen er koblet til i kuldeperioder.
• Utvendig tappekran med stoppekran på innsiden må stenges for vinteren.
• Skru igjen innvendig stoppekran, og åpne den utvendige kranen slik at du får tømt vannrørene helt.

Ti råd mot vannskader:

• Alle i boligen bør vite hvor hovedstoppekranen er og hvordan den brukes
• Steng hovedstoppekranen når du reiser bort
• Rengjør sluk med jevne mellomrom
• Takrennene bør sjekkes og renskes om høsten
• Husk tilstrekkelig varme for å unngå frostsprenging av vannrør
• Ikke bruk vaske- eller oppvaskmaskiner om natten, eller når du ikke er hjemme
• Bytt ut gamle slanger til vaske- og oppvaskmaskin
• Sørg for jevnlig tilsyn med hus og hytte om du er bortreist
• Bruk gjerne naboer, vaktselskap etc
• Bruk fagfolk ved renovering og oppussing av våtrom
• Ring rørlegger raskt ved vannlekkasjer og forsøk å fjerne vannet